mandag 30. juni 2014

Ute av krisa - kanskje

men omgitt av sosiale branntomter som europeiske land må slite med i lang tid framover



Overskrifter og ingresser forteller at nå lysner det rundt om i Europa. Irland trenger ikke IMF mer. Det gjør heller ikke Portugal. Det er glemt at regjeringene både i Irland og Portugal gjorde alt de kunne for å slippe «hjelpen» fra IMF.

For det var hjelp på helt bestemte vilkår: at offentlige budsjetter skulle barberes, at ansatte skulle sies opp, at lønninger og velferdsytelser skulle kuttes – slik at millioner av mennesker ble slengt ut i en sosial nød som ingen hadde spådd var mulig i dagens Europa.

Men nå, etter mer enn fem uutholdelige kriseår, går det endelig rett vei – kanskje. Veksten er tilbake - såvidt, og arbeidsløsheten kryper sakte nedover. Det forteller media, og det framgår også av tre fyldige oversikter som er lagt fram de siste ukene, én fra EU-kommisjonen, én fra OECD og én fra ILO.

Den viktigste forskjellen er at ILO-rapporten avviker fra de to andre på ett punkt: Den får fram at krisa etterlater seg sosiale branntomter som kan komme til å svi i årtier framover.

Alle tre rapportene er enige om at det kan se ut som at Europa er på vei ut av krisa. Men det går langsomt, og det kan være langt fram. Produksjonen av varer og tjenester er fortsatt langt lavere enn for seks år sia i de fleste land.

EU-kommisjonen regner med at bruttonasjonalproduktet (bnp) i EU vil øke med 1,6 prosent i år og med 2,0 prosent i 2015. Det omtales – dristig - som «genuine tegn på en mer varig forbedring».

Men det er en vekst så svak at det er så vidt tallet på jobber øker. I EU var arbeidsløsheten i februar 2014 nede på 10,6 prosent, 0,3 prosentpoeng lavere enn toppen i 2013. OECD-rapporten minner om at 30 prosent av de arbeidsløse i EU har gått uten arbeid i mer enn ett år. Når kommer de i jobb igjen?

Arbeidsløsheten blant ungdom i EU, de fra 15 til 24 år, kom ned i 23.5 prosent i februar 2015 – etter en topp på 24 prosent i fjor. Det er fortsatt nesten hver fjerde ungdom. Det har vært mindre oppmerksomhet om at i mange land er stadig flere «unge voksne», de mellom 25 og 34 år, heller ikke i jobb. Den erfaringen kan bli vond å vende til noe godt både for de yngste og for de unge voksne. Det kan fort bli mange små og store branntomter av slikt..

Mange økonomer har spådd at en langvarig stagnasjon venter oss her i Europa, en stagnasjon med fortsatt høy arbeidsløshet i mange år framover. Det er få tegn til at flere kommer i jobb sjøl når det blir litt mer fart over den økonomiske aktiviteten.

OECD understreker at i 25 av EUs 28 medlemsland er investeringene fortsatt langt lavere enn før 2008. Siden mange mennesker ikke har penger til å kjøpe like mye varer og tjenester som før krisa slo til, vil bedriftsledere verken investere eller ansette. De bruker heller driftsoverskuddet til å kjøpe opp bedriftens egne aksjer eller til å øke utbyttet for aksjeeierne.

Noe av det mest provoserende ved dagens krise er at profitten og aksjekursene øker kraftig sjøl om alt annet i økonomien halter. En stort anlagt undersøkelse viste at i løpet av året 2013 økte den samlede aksjeverdien i 7.200 børsnoterte selskap fra 47 land mer enn 18 prosent. Alt i følge ILO.

Det var ikke mye annet her i verden som nærma seg tiendeparten av den veksten i løpet av fjoråret. Midt i krisa går profitten i været mens tallet på jobber knapt rører på seg, og mange må tåle at lønna fortsatt skrumper.

De siste kriseåra har så godt som samtlige regjeringer i EU satt i gang med det som i den økonomiske nytalen kaller «finansiell konsolidering». Da kuttes det i velferdsordninger og andre offentlige ytelser. Det rammer hardest alle som av ulike grunner står utafor arbeidslivet, de som livberger seg med svart arbeid, enslige forsørgere, pensjonister, sårbare etniske mindretall.

ILO-rapporten fastslår at krisa har gjort arbeidslivet tøffere for folk i de fleste land i Europa. Det er mer ufrivillig deltids- og midlertidig arbeid, mer svart arbeid, større polarisering av lønns- og arbeidsvilkår, større inntektsforskjeller og flere «working poor», mennesker som ikke kan forsørge seg sjøl om de er i fullt arbeid.

Denne politikken slår negativt ut for samholdet i samfunnet – og øker det som ILO kaller «risiko for sosial uro». Denne risikoen har økt kraftig under krisa – har ILO målt seg fram til. Det kan også bli ei av branntomtene etter denne krisa.

Når mange går uten jobb, påfører det samfunnet kostnader både på kort og lang sikt. I et kriseland som Spania, der regjeringen gjør alt den kan for å kutte offentlige utgifter, økte utgiftene til dagpenger og førtidspensjonering av arbeidsløse fra 1,5 prosent av bnp i 2007 til 2,9 prosent av bnp i 2011. Det bidro til å øke den statsgjelda som regjeringen skulle få ned ved å gjennomføre den harde kuttpolitikken.

Men de varige sosiale branntomtene er virkningene på lang sikt av at hver fjerde spanjol går uten arbeid, mange i årevis, - og av at nærmere 60 prosent av ungdommen i Spania og Hellas står uten erfaring fra det ordinære arbeidslivet.

Langvarig arbeidsløshet svekker yrkesevnen til den enkelte, bidrar til å rive mennesker ut av viktige sosiale sammenhenger, svekker det sosiale samholdet i nærmiljøet og tilliten til storsamfunnet. Det viser utallige undersøkelser både fra kriseåra i mellomkrigstida og fra perioder med massearbeidsløshet nærmere vår egen tid.

I land etter land retter den sosiale aggressiviteten seg i stigende grad mot arbeidsinnvandrere som tar til takke med elendige lønns- og arbeidsvilkår - og ikke mot de arbeidsgiverne som utnytter den enorme arbeidsløsheten til å tvinge på dem slike vilkår.

I land etter land øker oppslutningen om innvandringsfiendtlige partier. Dette forpester samfunnsdebatten og truer med å bli den største sosiale branntomta i Europa i dag.


Viktigste kilder:

European Economic Forecast. Spring 2014. European Commission
OECD Economic Outlook. Volume 2014/1
Global Employment Trends 2014. ILO

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 10. mai 2014)

Ingen kommentarer: