søndag 19. oktober 2014

I EU er det ofte sånn


                                                                                                             
Det enkleste når bedrifter skal etablere seg i andre land, er å overse arbeidstakerne.

 EU-kommisjonen har lagt fram et forslag til direktiv som enda en gang rammer rettighetene til ansatte. Direktivet skal gjelde for aksjeselskap med én eier. Et slikt selskap vil EU-kommisjonen gi det latinske navnet «Societas Unius Personae» (SUP).

Siden eieren kan være en person eller et selskap, er det mange aksjeselskap med bare én eier. I EU dreier det seg om 40 prosent av alle aksjeselskap.

Direktivet forutsetter at alle medlemsstater i EU innfører denne selskapsformen i sin nasjonale lovgivning. I tillegg innføres det et knippe med regler som skal gjelde likt i alle EU-land og som derfor må inn i lovverket i alle 28 EU-land. Ett krav er at aksjekapitalen kan settes så lavt som én euro.

EU-kommisjonen begrunner det nye direktivet med at små og mellomstore bedrifter (SME) har særlige problemer med å dra nytte av et felles EU-marked der de må kjenne til og tilpasse seg 28 ulike nasjonale selskapslover.

Men direktivet gjelder alle selskap med én eier uansett størrelse. I praksis går det nok slik at det er store selskap som i størst grad vil utnytte en ordning med SUP-selskap. Det er store selskap som også i framtida vil ha virksomhet i flest EU-land.

Små selskap eid av én person har vanligvis sin virksomhet på lokalt nivå. Direktivet er derfor av liten betydning for dem. De har sjelden virksomhet i flere land.

Det virker derfor komisk når EU-kommisjonen bruker mye energi på å få fram hvor viktige små og mellomstore bedrifter er for arbeidslivet i EU – og at det derfor er synd på dem fordi de møter så mange vansker når de vil krysse grenser.

 
Selskap står fritt til å omgjøre seg til et SUP, men kan også opprette en filial med selskapet som eneste eier. Slike filialer vil da være et SUP og kan også opprette filialer som blir nye SUP-selskap.

Et SUP kan opprettes i et EU-land uten at noen fra eierselskapet trenger å oppholde seg i landet. Det kan skje online ved å fylle ut et skjema som EU-kommisjonen har satt opp. Da har myndighetene i landet tre dager på seg til å godkjenne søknaden.

Det mest betenkelige med direktivet, er at et SUP kan registreres i et annet land enn der hovedvirksomheten foregår. Et SUP kan derfor registreres i det landet der skattenivået er lavest og der rettighetene til ansatte er svakest utbygd. Skatter og avgifter er et nasjonalt ansvar i EU, slik at EU kan ikke gripe inn mot skatte- og avgiftsnivået i et medlemsland. Tilsvarende vil det være for andre forhold som i dag er et reint nasjonalt ansvar.

De fellesreglene som skal inn i nasjonal lovgivning og som et SUP da må oppfylle, sier ingen ting om rettighetene til ansatte. Dessuten er det slik at det er stor forskjell på hva de enkelte EU-land har av lover på dette området.

I Sverige er det slik at ansatte er representert i styret i alle selskap med minst 25 ansatte. I Danmark er kravet 35 ansatte, i Nederland 100 ansatte, i Finland 150 ansatte, i Ungarn 200 ansatte, i Østerrike 300 ansatte og i Tyskland 500 ansatte. I mange EU-land har ikke ansatte noen plass i selskapsstyret i det hele tatt.

For selskap som ikke ser seg tjent med ansatte i styret, blir valget enkelt. Registrer selskapet i et land uten ansatte i selskapsstyret!

 
ETUC (Euro-LO) har krevd at forslaget til SUP-direktiv trekkes tilbake og at EU-kommisjonen samarbeider med partene i arbeidslivet om å komme fram til en selskapslov som kan være «bærekraftig».

ETUC krever at et slikt selskap må være registrert i det landet der den viktigste virksomheten foregår. Ellers er faren stor for at selskapet kommer til å fungere som et postkasse-selskap uten ansatte i det landet der det er registrert.

Registreringen må i tillegg kunne bekrefte at det er klart hvem som oppretter selskapet, og at vedkommende har «et godt rykte». Selskapet må ha en aksjekapital som kan sikre klienter, kreditorer og ansatte mot tap hvis selskapet skulle gå konkurs.

ETUC ser forslaget til direktiv som «en åpen invitasjon til selskap av alle størrelser om å minimalisere ansvaret sitt overfor nasjonale lover». ETUC er også bekymra fordi det overlates til EU-kommisjonen å videreutvikle det regelverket som skal gjelde for SUP-selskap.

Også fra jusmiljøer kommer det advarsler. Organisasjonen CNEU (The Council of Notariats of the European Union) mener at lovforslaget må endres vesentlig for å verne «kreditorer, forbrukere og den europeiske økonomien juridisk og finansielt». Forslaget vil føre til mer anonymitet i grensekryssende konsernstrukturer og svekke kvaliteten av næringslivsregistrene i medlemsstatene.

 
EU-kommisjonen mislyktes med å innføre en langt mer omfattende og overnasjonal selskapsform for såkalte «Societas Privata Europaea» (SPE) i 2008. Et slikt «europeisk privatselskap» skulle ha de samme rettighetene i alle medlemsland og skulle fungere som EU-selskap på tvers av all nasjonal lovgivning. Dette opplegget skar seg fordi det ikke ble enighet om hvilken medbestemmelse ansatte skulle ha i slike selskap. Det var Tyskland og Sverige som gikk hardest mot forslaget.

SPE-forslaget ble fremma som en ny overnasjonal selskapsform slik at det måtte vedtas ved enstemmighet i Ministerrådet der regjeringene møtes. SUP-direktivet blir derimot fremma som et indre marked-direktiv, og da er det nok med kvalifisert flertall for å få det vedtatt.

Fra 1. november betyr kvalifisert flertall at 16 av de 28 medlemslanda må stå bak vedtaket samtidig som de 16 til sammen har 65 prosent av folketallet i EU. Det betyr at land med et samla folketall på minst 177 millioner må stemme mot direktivet for å stoppe det. Men direktivet kan jo trekkes før det kommer så langt hvis kritikken blir hard nok.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 9. august 2014) 

Ingen kommentarer: