Det var ikke
lenger så viktig hva som ble sagt, bare virkningen var effektiv.
Høsten 1994 velta
skremslene fra ja-sida innover velgerne. Lederne både i LO og Arbeiderpartiet advarte:
— Partileder Torbjørn
Jagland sa det slik: “Situasjonen for
Norge vil bli dramatisk endret hvis Sverige og Finland skulle gå inn i EF og vi
ble stående utenfor.» (Stortingets EU-debatt 29.9.94)
– LO-leder Yngve
Hågensen sa på et på møte i Oslo Arbeidersamfunn: “Situasjonen i Norden generelt, og Norge spesielt, vil bli meget
vanskelig dersom Finland og Sverige velger medlemskap og Norge foretrekker å
stå utenfor. ” (Aftenposten 14.9.94)
Som vanlig var
det statsministeren som tok i hardest: “Rundt
om i landet er det mange som har investeringsplanene klare om det blir ja. Men
jeg har ikke hørt om en eneste bedrift som ligger i startgropen med nye
investeringsplaner om det skulle bli nei i november.” (Gro Harlem
Brundtland i Stortingets EF-debatt
30.9.94)
Og hvordan gikk
det? Investeringene gikk i været fra første dag etter folkeavstemningen.
*
I 1992 var
budskapet at norsk økonomi var helt avhengig av at EØS-avtalen ble til. Høsten
1994 måtte velgerne få vite at EØS-avtalen var i fare ved et norsk nei til
medlemsakp i EU..
— Vil smuldre opp, sa Yngve Hågensen på møtet i Oslo Arbeidersamfunn
13.9.95: “LO-lederen etterlot imidlertid
ingen tvil om at han tror EØS vil smuldre opp med kun Norge og Island som
EØS-land utenfor EF.» (Aftenposten 14.9.95)
Gro Harlem
Brundtland på skole i Asker: “Alt må
reforhandles. Det er helt klart. Jeg prøver ikke å svartmale. Men det blir ikke
den sterke, holdbare, gode EØS-avtalen som vi trodde.» (VG 21.9.94)
Sjølsagt var
EØS-avtalen urokkelig også om velgerne avviste medlemskapet i EU. EU så seg
tjent med avtalen, og EØS-tilhengerne hadde fortsatt mer enn 3/4 flertall på
Stortinget.
Et talekor av direktører tok i
det de kunne. 26. september 1994, to måneder før folkeavstemningen, slo generaldirektør
Erik Myklebust fast: «Tusener av tapte arbeidsplasser
i Norge og nye milliardinvesteringer ut av landet. Det er forskjellen for Norsk
Hydro mellom et norsk nei eller ja til EU. EØS-avtalen blir null verdt.»
NHO-direktør Karl
Glad var ute med advarsler hele høsten.To uker før folkeavstemningen var
budskapet: “Ved et nei 28.november blir
det en varig nedtur, som begynner 29.november. Fra den dagen vil investeringene
bli mindre og mindre.” (VG 14.11.94)
Svein Aaser,
president i NHO: “Det fremstår som et
mareritt for norske bedrifter om vi nå skal stille oss utenfor EF-fellesskapet.”
(VG 14.11.94)
11. oktober
innkalte Hallvard Bakke til pressekonferanse sammen med Kjell Magne Bondevik
fra Kristelig Folkeparti og Terje Johansen fra Venstre. Der dokumenterte de at
samme type skremsler ble brukt av ledende ja-politikere og næringslivsledere i
1972. Skremslene slo ikke til i 1972, og Hallvard Bakke konkluderte: «Når vi ser noenlunde samme uttalelser i
1994, er det på mange måter et alvorligere overtramp enn i 1972. Med
EØS-avtalen er det enda mindre grunn til å true med følgene av et nei enn i
1972.» (Sitert fra Kallset: «Makta midt imot»)
*
Det viste seg at
de nøkterne fikk rett. VG måtte konstaterte
to snaue uker etter folkeavstemningen: “Norges
nei til EU har så langt vist seg atskillig bedre enn sitt rykte. I alle fall
slik ja-siden i EU-kampen beskrev det. Ja-propagandaen varslet om renteuro,
utflagging og isolasjon. Men lite har slått til så langt.” (VG 10.12.94)
I september
1995 kom Statistisk Sentralbyrå med et nytt revidert nasjonalregnskap. Der sto
det: «Veksten i norsk økonomi er
sterkere enn tidligere antatt. Nye anslag plasserer Norge i tetsjiktet innen
OECD-området. Anslaget for veksten i BNP for fastlands-Norge er oppjustert fra
3,9 til 4,8 prosent.»
Og slik gikk det - ikke fordi velgerflertallet
sa nei til medlemskap i EU, men på grunn av gunstige konjunkturer. Eksporten
til EU økte for hvert år som gikk – også for andre varer enn olje og gass.
*
Bitterheten på
ja-sida var stor både før og etter folkeavstemningen 28. november. Gro Harlem
Brundtland likte nei-sida i Sverige og Finland bedre: “Jeg ville si at nei-siden i de andre landene ikke har drevet den
svartmalingen - og delvis feilinformasjonen - som de har gjort her. Det er den
største forskjellen. ... Det er bare i Norge man gjør sånt.” (Dagens
Næringsliv 5.11.94)
Den akk, så
nøytrale valgforskeren Frank Aarebrot mente at det kunne gått annerledes hvis
bare …: “Feilen som Høyre må dele med Ap
er at de ikke har klart å formidle noen kriseforståelse til det norske folk.”
Det var
presidenten i EU-kommisjonen, Jacques Delors, som tok nei-seieren med størst
fatning: “Jeg forstår at mange i Norge
synes det er langt til Brussel, og at de økonomiske argumentene ikke var like
overbevisende som i Sverige og Finland. Norge har lav arbeidsløshet og god
økonomi. Norge er også svært aktiv i internasjonal politikk. Landet meglet fred
i Midt-Østen, og det er blant de beste når det gjelder utviklingshjelp.
Nordmennene tror at de kan fortsette slik, og ingen kan beskylde dem for å være
egoistiske. De har alltid vist
solidaritet, og jeg tar hatten av for dem.” (Aftenposten 30.11.94)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar