fredag 5. juni 2015

TTIP som trojansk hest


Når harmonisering av standardkrav kan øke ondskapen i verden. (Fritt etter Bertolt Brecht)

Bak lukkede dører forhandler EU og USA om noe som skal bli verdens største handels- og investeringsavtale. Det offisielle navnet er «Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership», forkortelsen er TTIP.

TTIP har som mål å fjerne alt som fins av handelshindringer mellom EU og USA. Da må lovverk og standardkrav «harmoniseres». Det skal skje ved et vedvarende «reguleringssamarbeid» som både kan endre de lover og standarder som fins i dag, og som i tillegg sørger for at nye lover og standarder blir de samme i EU og USA.

Mange konflikter må overvinnes og mange interesser må nedkjempes for å nå fram til full harmonisering. Det skal f.eks. bli spennende å se hva som skjer med kosmetikk-lovgivningen der EU har forbudt 1328 kjemiske stoffer, og USA bare 11.

Men kanskje er det ikke særlig spennende? Ved hjelp av en lov fra 1976 har myndighetene i USA klart å begrense bruken av fem kjemiske stoffer av de 60 000 som den gang ble vurdert som trygge. Asbest er ett av de 59 995 som fortsatt er «trygge».

Reguleringssamarbeidet skal samordnes av et «reguleringsråd» som skal passe på at det ikke oppstår nye handelshindringer når det vedtas nye lover og standardkrav i EU og USA. Dette reguleringsrådet må undersøke alle forslag til nye lover og standardkrav før de fremmes offentlig. Det som skal undersøkes, er begrensa til ett eneste spørsmål: skapes det nye handelshindringer?

Sjansen for at reguleringsrådet vil bli dominert av miljø- og helseeksperter, er derfor liten. Det er de som har falkeblikk retta mot alt som kan innebære handelshindringer som skal inn i et slikt råd. Det vil i praksis si talspersoner for bransjer og næringsorganisasjoner.

På begge sider av Atlanterhavet jobber tunge næringsinteresser for den enkleste – og den mest skadelige – formen for harmonisering: det som kalles «gjensidig godkjenning av standarder». Det kunne like gjerne kalles «samling i bonn». Det er de svakeste standardkrava som da kommer til å gjelde.

Dette har allerede skjedd. Harmoniseringa via TTIP har slått til lenge før avtalen er ferdigforhandla. Her er ett av eksemplene:

Etter tiår med harde dragkamper var EU i ferd med å utvikle et strengt regelverk for hormonforstyrrende kjemikalier. Det var blant annet lagt opp til at 31 plantevernmidler skulle forbys. Det førte til at det fra USA ble satt i gang en godt skjult, men aggressiv, lobbykampanje.

AmCham, det amerikanske handelskammeret, trua i all fortrolighet med «vidtrekkende konsekvenser» hvis forbudet ble vedtatt. Europeiske kjemikonsern som Dupont, Bayer og BASF advarte mot at det planlagte forbudet kunne «skade forhandlingene med USA» om TTIP. BASF påsto – også i all fortrolighet - at forbudet mot de 31 plantevernmidlene ville «begrense den frie handelen med landbruksvarer på globalt nivå».

Den tyske dramatikeren Bertolt Brecht fortvilte i et par av sine skuespill over at sjøl gode mennesker måtte bli onde for å kunne mestre kapitalistiske livsvilkår.

Det kan se slik ut siden EU utsatte forbudet mot de hormonforstyrrende plantevernmidlene til tross for at det kunne føre til helsekostnader på 150 milliarder euro i året – og tilsvarende enorme unødvendige lidelser for millioner av mennesker - som følge av sjukdommer som disse kjemikaliene kan forårsake. (The Guardian 22. mai)

 
Reguleringsrådet til TTIP må nødvendigvis holde øye både med det som skjer i EU og det som skjer i USA. Og det må kunne gripe inn tidlig nok.

Det betyr at hvis den svenske regjeringen vil fremme en lovendring i EU, må forslaget vurderes i reguleringsrådet før den politiske behandlingen i EU-kommisjonen og lenge før den politiske dragkampen mellom EU-regjeringene og innad i EU-parlamentet tar til.

Det betyr at de tyngste næringsinteressene skal kunne fjerne forslag til lovendringer før de kan diskuteres offentlig, og det betyr at USA kan få et avgjørende ord med i laget om hvordan lovverket i EU skal utvikles. Og vice versa for EU i USA.

Reguleringsrådet vil også gripe inn overfor reint nasjonale lovforslag i EU-land – og overfor hva delstater i USA måtte finne på som kan hindre handel med EU.

Reguleringsrådet til TTIP skal ikke ivareta allsidige samfunnsinteresser. Det ville forutsatt en dublering av den kompetansen som fins i departementer og andre offentlige instanser.

Reguleringsrådet skal ha den enkle oppgaven å være lyttepost for dem som kan sette inn størst innsats for å få vekk handelshindringer – uansett hvilke samfunnsmessige hensyn som er bakgrunnen for det lovverk og de standardkrav for miljø, arbeidsmiljø, folkehelse og forbrukervern som rådet vil gripe inn mot.


EU-kommisjonen er blitt så begeistra for en så ensidig overvåking av lovverk og standardkrav at noe sånt vil den ha også internt i EU. 19. mai sendte den ut et dokument med den uskyldige overskriften «Bedre regulering for bedre resultater».

Dokumentet viser at EU-kommisjonen vil ha et «lovgranskingsstyre» (regulatory scrutiny board) for å «lette byrdene» for næringslivet blant annet ved å avvikle store deler av regelverket for helse, miljø og sikkerhet – særlig for «små og mellomstore» virksomheter. Men «smått og mellomstort» er i EU alle virksomheter med mindre enn 250 ansatte, Det er ingen liten del av arbeidslivet i EU.  De står for mer enn 75 prosent av jobbene i privat sektor.

EU-kommisjonens «bedre regulering» betyr derfor forsterka avregulering og økt frislipp av markeder på stadig flere områder og i stadig flere sammenhenger.

Alt før EU-kommisjonen fikk lagt fram forslaget om «bedre regulering» 19. mai, hadde 50 europeiske organisasjoner lansert ei «vaktbikkje» («Better Regulation Watchdog») for å sikre at EUs opplegg for «bedre regulering» ikke svekker reguleringer som verner arbeidstakere, forbrukere og miljøet. Dermed reises en kamp som i høyeste grad er viktig også i EØS-landet Norge.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 30. mai 2015)                                                             

Ingen kommentarer: